Vi alle skulle ønske at vi kunne leve det perfekte livet? men hva er egentlig det perfekte. Vi mennesker er så opptatt og vise at alt er så bra til en hver tid, men er det egentlig det?
Nå er jeg sliten, minstemann sovnet for litt siden og kl er 22.00. jeg er alene hjemme og skulle bruke kvelden fornuftig og rydde og ordne her hjemme men jeg orker ikke. Akkurat nå trenger jeg og sette meg ned i sofaen og puste ut. Jeg har mye og tenke på om dagen. Snart ender permisjonen min og jeg har ingen jobb og komme tilbake til da den ble nedlagt under graviditeten. Gruer meg til den dagen jeg kommer ut i jobb og ikke får like mye tid med de mest dyrebare i denne verden, mine barn. Tankene flyr.. Jeg som skulle være en supermamma som skulle klare alt , men det er jeg ikke, tiden strekker ikke til og huset er ikke alltid ryddig selv om jeg skulle ønske det.. Vi har hatt en fin permisjonstid sammen her hjemme. Ikke stress når det gjelder barnehagelevering vi har tatt den tiden vi trenger, det er godt for liten og stor. Det er mye som suser i hode nå i kveld om hvordan våres nye hverdag skal bli.. men heldigvis er det en stund til..
Jeg har hele tiden vært opptatt av alt alt skal være så perfekt hele tiden, men er det så viktig? Det er nok viktig og sette fokuset ett annet sted, og det er at hele familien har det godt sammen..
Er det litt rot eller noe som kanskje skulle vært gjort så kan man senke skuldrene og tenkte det er greit og gjøre det senere.. Jeg er alltid vært så opptatt av hva andre synes om meg og jeg alltid vil vise det perfektet men nå er det slutt, nå skal jeg være meg og liker du meg ikke for den jeg er så la være...
Er ikke alt perfekt til en hver tid, så senk skuldrene. Nå skal jeg finne ute av hvilke verdier som er viktige for meg og min familie.
Jeg vet ikke hvor lenge dette innlegget får stå, kanskje blir det slettet!
Klem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar